Musikerkaptein Arnold Rostad ble født i 1931 i Beistad.
Nå bor han på Motrøtunet i Hommelvik, har diabetes 2 og er nesten blind. Men han har klare tanker.
Han er en pensjonert musikerkaptein fra Luftforsvarets musikkorps i Trøndelag, og spilte klarinett, obo og engelskhorn.
Musikk ble hans yrke i hele livet. (Saken fortsetter under bildet)
(Foto: privat)
En liten presentasjon av Arnold Rostads liv som musiker:
Hans musikkariere startet i Beitstad under krigen da han syklet fra Dalbygda til Steinkjer for å ta timer på klarinett.
Som 16-åring begynte han i Forsvarets Distriktsmusikkorps (Divisjonsmusikken) som nå er Luftforsvarets musikkorps. Han tjenestegjorde der i 41 år.
I køpet av disse årene har han hatt en mengde engasjement bl.a.
- Fast deltidsmusiker i Trondheim Symfoniorkester
- Teatermusiker, fast engasjement i 14 år ved Stiklestadspelet
- Dirigent for diverse skolekorps og voksenkorps
- Han har hatt mange elever både som privatlærer, samt
- Engasjert både i Trondheim og Steinkjer musikkskoler
(Den kjente oboisten Brynjar Hoff var en av hans elever i sin tid).
En stor del av hans musikkvirksomhet har bestått av instrumentering og arrangement for korps og orkester.
Rostad fikk kunstnerstipend på kr. 10.000 fra Fondet for utøvende kunstnere i 1979. Dette stipendet benyttet han til studier i USA to ganger.
I Minnesota fikk han mye ros der han bl.a. brukte noen av sine egne arrangement i Minnesota orkester. ( Jeg leste dette i et avisutklipp fra Minnesota).
Han snakker varmt for militærorkestrene i Norge som til stadighet rammes av trusler om nedskjæringer. Han mener det er en total misforstått form at disse profesjonelle korpsene skal rammes av nedleggelse. Dette ligger ham på hjertet.
Undertegnede har hatt gleden av samarbeid med Rostad med sang og musikk ved forskjelleige anledninger de senere årene. Han har holdt sine musikk-kunnskaper godt vedlike også som pensjonist. Etter hvert som synet ble svakere fikk han forstørret notene.
”De ble så store som egg til slutt” sier han med sin lune latter.
Han er gift med Mina, som også bor på Helsetunet i Hommelvik. Han roser alle på Helsetunet i Hommelvik og synes han har det bra. Tross sin sykdom har han beholdt humøret og positiviteten. Nå har han lagt bort sine instrumenter og lever på gode minner, og de er det mange av.
Tekst og foto: Kari Evenshaug
The post Jeg vet om en gammel mann, en som har levd lenge appeared first on Malviknytt.