På nasjonaldagen 17.mai er det vanlig at vi her i landet hedrer de kvinner og menn som ofret sine liv, for land og folk under 2.verdenskrig.
Her i Malvik er det fire krigsminnesmerker som alle bekranses på nasjonaldagen.
Arnt Sæther (1899-1945)
Småbruker Arnt Sæther var med i Mil.Org og ble arrestert lille julaften i 1943 for våpentransport.
Han satt i fangenskap på Vollan, Falstad og Grini før han 24.juli i 1944 ble sent til Tyskland og de beryktede «Nacht- und Nebel» leirene.
Arnt Sæther døde i leiren «Vaihingen» utenfor Stutgart den 6.april i 1945.
Bautaen over Arnt Sæter står ved Verket i Mostadmark.
Bekransning av Arnt Sæthers bauta er 17.mai kl 13:30 ved Eli Brøset.
Jan Solberg (1920-1944)
Motstandsmannen og Fenriken Jan Solberg var fra Oslo og studerte ved Norges Tekniske Høgskole og kom etter Tysklands angrep mot Norge i 1940 inn i motstandsarbeid. Han måtte rømme til Sverige og kom derfra til Storbritannia, der han ble rekruttert til Special Operations Executive. Senere ble han overført til Secret Intelligence Service.
![Minnestein over Jan Solberg (Foto: Malvik kommune)]()
Minnestein over Jan Solberg (Foto: Malvik kommune)
I mars 1944 ble han sendt til Norge på hemmelig oppdrag. Sammen med Johan Svedahl opererte han radiosenderen med kodenavn «Dag» i Trondheimsområdet. Målet var å drive etterretning mot tyske krigsskip i Trondheimsfjorden. Tyskerne peilet inn stasjonen i september 1944, og Solberg ble skutt av tyske soldater på Hasetkammen i Malvik kommune.
Solberg ble post mortem tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Han ble også posthumt hedret med den britiske King’s Commendation for Brave Conduct.
På stedet der han falt ble det i 1947 reist en minnestein med inskripsjon «Her falt Jan Solberg i kampen for frihet og rett. 11. sept. 1944». Jan Solbergs navn står også på minnetavlen ved over falne under andre verdenskrig i inngangspartiet til hovedbygget ved NTNU.
Minnesteinen på Hasetkammen over Jan Solberg er merket fra Piplegrimsleden mellom Bakken og Engan. Avstanden fra Engan er cirka 2 km.
Det er kransenedleggelse på Hasetkammen 17.mai kl 09.00 (vegen er åpen)
Odd Wullum (1911-1943)
I følge historien var det etter en Tysk domsavsigelse at det lyktes Wullum å rømme på en mirakuløs måte, men han kom ut for en samvittighetsløs angiver. Denne angiveren spilte et dobbeltspill da Wullum ble skutt i Hommelvik den 18. november 1943.
Den torturerte Odd Wullum hadde gjennomført en dramatisk flukt fra Vollan, og kom seg i dekning hos kjente i Trondheim. Alt
ble ordnet for å få ham over til Sverige via Stjørdal. Sjåføren fikk imidlertid ødelagt bilen sin ved en kollisjon like før. Han forsøkte å få tak i en annen bil, men lyktes ikke. Han henvendte seg deretter til en mann som tilfeldig kjente en som visstnok drev med illegalt arbeid og dessuten disponerte bil. Denne angiveren var villig, og skulle kjøre Wullum til Stjørdal hvor han skulle smugles videre til Storlien i en godsvogn. De dro fra Trondheim ved 23 tiden den 18.november 1943 og i bilen var Wullum, to hjelpere og angiveren.
Odd Wullum lå skjult i bakrommet. Da de kjørte gjennom Hommelvik og opp Solbakken var det tett snøvær. Plutselig sto fullt av tyskere i kjørebanen, og de måtte stoppe bilen momentant. De ble kommandert ut og stilt opp på høyre side av veien med hendene i været.
Obersturmführer Beschen begynte å undersøke bilen. Han virket litt usikker. Hadde trolig ventet å finne to personer i baksete, slik angiveren hadde ønsket de skulle sitte da de forlot Trondheim. Enkelte hevder at Wullum lå i bagasjerommet, og skjøt Beschen i magen da sistnevnte åpnet lokket. Men i vitneavhør etter krigen kom det fram at Wullum kom ut av bilen på høyre side og derfra skjøt Beschen. I samme øyeblikk blir han selv skutt av tyskerne.
Bautaen over Odd Wullum fra Trondheim står i Solbakken ved fylkesveg 950. Bautaen har følgende tekst:
HER FALT FRIHETSKJEMPEN
ODD WULLUM
SKUTT UNDER KAMP
MOT GESTAPO 18-11-1943
TAPPER OG MODIG VAR DIN KAMP
INNTIL EN SVIKER FORRÅDTE DIG
REIST AV VENNER OG IDRETTSKAMERATER
Bekransning av Odd Wullums bauta i Solbakken er kl 09.00 17.mai.
De falnes bauta, Hommelvik kirke.
![De Falnes Bauta]()
De Falnes Bauta
Samlebautaen ved Hommelvik kirke inneholder navnene på 9 personer fra Malvik som enten ble drept i krigshandlinger, døde på sjøen eller i tysk fangenskap under 2. verdenskrig.
Under navnene står følgende:
DE KUNNE BLITT I SIN HVERDAG
DE MAATTE GAA DE VAR KALT
REIST AV MALVIK KOMMUNE
Følgende navn står på bautaen:
Ole Søberg, (f.1920) fra Hommelvik – lettmatros på d/s Samlanes som ble sprengt av miner 13.mars 1941 ved Lizard Head i den engelske kanal.
Harald Søberg, (f.1922) fra Hommelvik – lemper om bord i d/s Freidig omkom ved forlis 7.februar 1944 ca 15 nautiske mil nord for Cape Wrath på reise mellom Aberdeen og Liverpool.
Otto Sorthe, (f.1918) fra Hommelvik – jungmann om bord på tankeren m/s Hidlefjord som ble bombet i St. George-kanalen på vei fra Bermuda til Barry Roads 1.april 1941.
Torleif Stav, (f.1906) fra Hommelvik – fyrbøter på d7s Tolosa som ble torpedert på tur fra Jamaica til Chester i USA 9.februar 1942.
Aksel Stokbak, (f.1894) fra Hommelvik – var eiendomsmegler og kurer i motstandsbevegelsen. Han ble arrestert i oktober 1942 og døde i august 1943 etter å ha vært fengslet på Misjonshotellet i Trondheim og på Falstad.
![IMG_6428]()
Minnestein over Gunnar Skjønsby ved Hommelvik kirkegård
Gunnar Skjønsby, (f.1914) fra Hommelvik døde i kamp mot tyskerne i Gratangsbotn 25.april 1940.
Erling Wilhelm Grønberg, (f.1910) fra Hommelvik – maskinmann på panserskipet Norge som ble senka på havna i Narvik 9.april 1940.
Thor Elverum, (f.1913) fra Malvik – var med i motstandsbevegelsen og og omkom ved nyttår 1943 i Tydalsfjellene da han skulle lose flyktninger over til Sverige.
Arnt Sæther, (f.1899) fra Mostadmark – Var med i Mil.Org. og ble arrestert i desember 1943 for våpentransport. Han døde i leiren «Vaihingen» utenfor Stutgart den 6.april i 1945. En bauta over Arnt Sæter står ved Verket i Mostadmark.
17.mai kl 10.15 er det bekransning, musikk og tale ved De Falnes bauta og Johan Nygaardsvolds bauta av leder i Hommelvik AUF, Dina Venn Iversen.
Kilder: Wikipedia, Arkivverket, Malvik bygdebok og Malvik kommune
Bildeserie over alle minnesteinene:
The post Disse krigsheltene hedres 17.mai appeared first on Malviknytt.